Ørsta, Viking Fjord hotell, sitter i en tom lobby, tømt bar, tv-skjermen viser en statsminister på god morgen-norge. Første etappe på min lille distriktseilas er unnagjort. Har kjørt melkerute med Widerøe til Sogndal, det lød som en motorbåt og var skjørt som et papirfly. Nå er jeg litt sur på den sunnmørske resepsjonisten som telefonerer privat istedet for å betjene romløse hotellgjester. Har foreløpig mager utsikt; lokaltrafikk og rundkjøringer, en bankfilial, eller en nydekorert bauta av Ivar Aasen.
I morgen skal jeg busse i tre timer for å komme til mine opphavelige røtter, Sogn og Fjordane, skal fra Dei Nynorske Festspela til bokbyen i Fjærland, via nokså mange busstopp. Med meg har jeg Jose Samaragos "Det året Ricardo Reiss døde", som jeg startet på i Lisboa, passende nok, for nesten to år siden, kan ikke skjønne at en så god bok ligger uferdig for mine øyne. Jeg ville også ha med meg Simone de Beauvoir sin amerikadagbok, men hvor ble du av i alt rotet. I går gikk jeg tur, oppover og innover, til huden ble varm og hjertet trassig, bare meg og lydsporet til Minor Majority, de høye trærne, det fjerne vannet, meget fint. Fordi dette er min lille road-movie har jeg også med meg nyinnkjøpte The scent of green papaya. Nå må jeg oppspore en fotograf, og kanskje også forske litt på stedet.
Kommer tilbake med flere reisebrev.
1 comment:
ÅÅ jeg har vært forelska på Ørsta Vikingfjord hotell, og selv om denne posten er gammel, må jeg bare gjøre et spor av det. Fordi jeg er fremdeles forelska.
Post a Comment